Hva kan du jobbe med etter å ha studert allmenn litteraturvitenskap? Mulighetene er mange, blant annet med ny teknologi. Sara Gilsdottir og Helle Lindheim Stavsholt har begge studert allmenn litteraturvitenskap og jobber nå i selskapet Kindly.
Sara Gilsdottir: har bachelor i kultur og ledelse fra BI og bachelor i allmenn litteraturvitenskap fra NTNU. Tar nå master i litteraturformidling ved UiO. Har jobbet deltid i Kindly i snart ett år.
Helle Lindheim Stavsholt: har årsstudium i tegnspråk og bachelor i allmenn litteraturvitenskap fra UiO (2016-2019). Har jobbet deltid i Kindly i ett år, men går over til fulltid i august 2019.
Hva jobber dere med?
Vi jobber som UX-skribenter for chatbot-selskapet Kindly. UX står for User Experience, og vi jobber med å skape gode brukeropplevelser for alle som benytter seg av chatboter. Selskapet vårt, tidligere kjent under navnet Convertelligence, ble startet i 2016 og har hittil laget chatboter for blant annet Norwegian Air Shuttle, Thon Hotels, Adecco og Kahoot!. Kindly er en plattform som bruker kunstig intelligens for å lage intelligente chatboter, og på samme måte som du ikke trenger å kode for å lage en blogg med WordPress, trenger du heller ikke kunne kode for å lage en chatbot med Kindly.
Rollen vi har i selskapet har endret navn siden oppstarten. I stillingsutlysningen ble den kalt “tekstforfatter” mens Aftenposten skrev en artikkel om oss hvor de brukte tittelen “robottrener” fordi en av arbeidsoppgavene våre er å lage treningsdata for maskinlæringsmodellene våre. Treningsdata er ulike formuleringer av samme spørsmål – for eksempel er «når åpner dere», «hvilke tider holder dere åpent» og «åpner dere klokka åtte?» tre formuleringer av samme intensjon. Når vi legger inn treningsdata, forstår chatboten innholdet i det som blir sagt. Maskinlæringen sørger da for at chatboten forstår sluttbrukerens intensjon, selv om setningen ikke er en del av treningssettet. God treningsdata er derfor viktig, og jobben vår handler i hovedsak om tekst, formidling og klarspråk.
Foto: Kindly.ai
Hva er arbeidsoppgavene deres/hva går jobben ut på?
I tillegg til å legge inn treningsdata skriver vi artikler og tekster til internt og eksternt bruk, lager demo-boter og innholdsmaler. En innholdsmal er chatbot-innhold som kan brukes i flere chatboter, slik at man ikke trenger å lage samme rammeverk på nytt hver gang man lager en ny chatbot. Eksempelvis ønsker mange selskaper å kunne svare på spørsmål som «hva er e-posten deres?», «når åpner dere?» eller «har dere en app?». Derfor har vi laget en innholdsmal som heter “Kontakt”, og den kan brukes av alle chatbotene som skal kunne svare på spørsmål om kontakt.
De som jobber fulltid som UX-skribenter har litt andre arbeidsoppgaver enn vi på deltid. De er ofte ute på prosjekter, mens vi stort sett er på kontoret. La oss si at NTNU ønsker seg en chatbot. Universitetet vil da lage sin egen prosjektgruppe, og et par av våre UX-skribenter vil komme på besøk og lære opp gruppen. Da vil man gå gjennom hvordan plattformen fungerer, hvordan man lager en chatbot og tips for å få den til å fungere best mulig. NTNU vil deretter bestemme hvilke og hvor mange spørsmål den skal kunne svare på, hvilken tone chatboten skal ha og hvor man skal legge til knapper for å føre brukere videre. Dette hjelper UX-skribentene dem med. Som deltidsansatt hjelper vi til hvis chatboter skal gjennom store oppgraderinger eller tester.
Hvordan fikk dere jobben?
Stillingsannonsen lå ute på FINN.no. De søkte etter en «ivrig språkspire som ønsker å være en del av fremtidens teknologiske revolusjon», hadde «relevant studieretning på høgskole- og universitetsnivå innen språk eller tekst» og «får vondt i øynene av å se en skrivefeil».
Etter å ha søkt på stillingen ble vi innkalt til intervju, og deretter fikk vi i oppgave å skrive en tekst om kunstig intelligens. Etter oppgaven var levert ble vi innkalt på intervju nummer to, og deretter fikk vi jobben.
Hvordan har det å studere litteraturvitenskap forberedt dere til denne jobben? Lesing er en portal til å forstå menneskelige måter å uttrykke seg på, og gjennom litteraturstudiet får man kunnskap om epoker og stiler. Det gjør språket vårt variert, og kommer godt med både når vi lager treningsdata og når vi skal gi chatboten personlighet og språkprofil. Kjennskap til sjanger og erfaring med å skrive oppgaver gjør at vi kan skrive både formelle tilbudstekster og forklarende artikler, samt henvende oss til ulike målgrupper.
Var litteraturvitenskap utslagsgivende for å få jobben?
Litteraturvitenskapelig utdanning var ikke et krav, men egenskapene vi har fått fra utdanningene våre er gull verdt i denne jobben. Å lese og skrive godt er jo en fordel. Chatboter er språkteknologi, og det er en fordel for oss å ha godt språk og kunnskap om språket. I tillegg til egenskaper vi tilegnet oss på studiene er det en fordel å ha en viss interesse for teknologi. Man trenger ikke være ekspert, men interesse er et pluss.
Foto: Kindly.ai
Hva er det beste/morsomste med jobben?
Det morsomste med jobben er kombinasjonen av en tradisjonell disiplin, i dette tilfellet litteratur, og nyskapende teknologi. Teknologien endrer seg raskt, noe som resulterer i varierte arbeidsoppgaver og gir oss mulighet til å omstille oss og tenke nytt.
Dessuten føler vi eierskap til produktet, og blir hørt hvis vi har forslag til forbedringer eller nye idéer. Tilliten mellom som blir gitt er en viktig faktor som bidrar til at vi trives på jobb og motiveres til å gjøre vårt beste.
Arbeidsmiljøet hos Kindly er ungt og trivelig. Selv om det er tre år siden selskapet ble etablert har det fortsatt start-up’ens ånd, og alle er genuint interesserte i det de driver med. Nå er vi 35 ansatte fordelt på flere team (administrasjon, salg, UX og tech). Vi jobber sammen på tvers av avdelinger for å skape det beste produktet, og vi feirer oppturer og takler nedturer sammen. Akkurat nå holder vi til i samme bygg som Cappelen Damm, og deler derfor kantine med dem. På fredager serveres det kake i kantina, og det blir god stemning av sånt!
Hvorfor jobber en litteraturstudent i en teknologibedrift?
Vi hadde ikke trodd at utdanningen i litteraturvitenskap ville føre til jobb i en teknologibedrift, og da vi søkte var vi usikre på hva de konkrete arbeidsoppgavene ville bli. De viste seg å være mer varierte enn vi kunne håpet på! Teknologibransjen trenger folk til å formidle produktene sine og stå for innholdsproduksjon. Utviklingen av en god og brukervennlig plattform er viktig, men uten godt innhold har ikke teknologien nytteverdi. Erfaringene og ferdighetene fra litteraturvitenskapen gjør oss rustet til å bidra med språk og formidling i selskapet.
Det er nyttig for bedriften å ha folk som ikke er utdannet innen teknologifag: vi ser produktet fra et annet perspektiv, og kan derfor komme med forslag til forbedringer.
Alt i alt er vi strålende fornøyde med den uventede karriereveien våre utdanninger i litteraturvitenskap resulterte i!
STUDENTBLOGGEN ISL 